En mangfoldig stat

Hun vil ha flere med innvandrerbakgrunn inn i toppledelsen i statlige virksomheter, men fnyser over å bli kalt snill. – Dette handler ikke om snillisme, sier statens personaldirektør Siri Røine. – Den norske stat trenger dem!

Publisert: 29.01.2009
Forfatter: Ellen Wennevold Aas
Fotograf: Katrine Lunke
MIX: Mange kompetente og dyktige flerkulturelle sliter med å få seg en relevant jobb. Personaldirektøren i staten Siri Røine, tror det kan dreie seg om holdninger og usikkerhet i virksomhetene. – Erfaring tilsier at stort mangfold i arbeidslivet har positiv innvirkning både på miljø og resultat. Det er rett og slett bare fordelaktig å ansette personer med innvandrerbakgrunn.

Vi sitter bøyd over kaffekoppene i Fornyings- og administrasjonsdepartementet, bygget som hver morgen kikker skakt opp på storebror statsministerens kontor rett over gata mens det venter på at sola skal titte fram. Her, tretten etasjer lenger ned, sitter personalsjef i staten, Siri Røine (51), og legger de overordnede planene for hvordan staten bør utføre sitt arbeidsgiveransvar. Å skape rom for et mangfoldig arbeidsliv er en av dem.
– Har dere kommet langt?

Moderat kvotering

– Det tar tid å se de store endringene. Likevel synes jeg vi har fått gjort mye og opplever staten som en god arbeidsgiver, også folk med innvandrerbakgrunn. Røine ramser opp tolv virksomheter som for tiden prøver ut moderat kvotering av personer med innvandrerbakgrunn.
– Som innebærer?
– At vi kan gjøre moderate avvik fra kvalifikasjonsprinsippet, prinsippet om at den med de beste kvalifikasjonene får jobben.
– Så du er altså snill?
– Nei, dette handler slett ikke om snillisme. Det handler i større grad om å få fatt i den kompetansen som er tilgjengelig i samfunnet, men som vi ikke i stor nok grad har klart å fange opp, sier Røine. Hun illustrerer med et eksempel:
– Staten søker gjerne etter mennesker med stor faglig kompetanse. Det er snakk om høyere grader fra Høgskoler eller Universitet. Et problem en del støter på, er å få utenlandsk utdannelse godkjent. Et annet er at vi ikke i tilstrekkelig grad verdsetter den kompetansen som ligger utenfor eksamenspapirene. Språk, livserfaringer og inngående kjennskap til andre kulturer er kompetanse vi har stor bruk for. I all hovedsak behandles etnisk norske likt med mennesker med innvandrerbakgrunn. Det er også slik de selv ønsker det, men så har vi altså sett behov for visse virkemidler, noe det moderate kvoteringsprosjektet er et eksempel på.

Mangfoldsledelse

Prosjektet blir fulgt av forskere fra Institutt for samfunnsforskning, og allerede til våren forventer personalsjefen å få noen svar på effekten av tiltakene. Er den god, kan flere virksomheter bli involvert. 
– Hvilke andre virkemidler kan staten benytte for å stimulere til økt rekruttering av flerkulturelle?
– Vi jobber med mangfoldsledelse. Det betyr at vi på den ene siden jobber for å få flere flerkulturelle inn i nøkkelposisjoner i staten og statlige virksomheter, mens vi på den andre siden jobber med å få alle ledere til å fokusere på mangfold i sin ledelse.
– Hvordan gjør man det?
– Dette er en ledelse med fokus på å lede flere ulike typer mennesker. Man trekker frem det beste i hver enkelt og tilrettelegger gjennom kompetanseutvikling, nettverk, best practice og møteplasser.
Hun sammenlikner behovet for å fokusere på mangfold med det behovet en virksomhet kan ha for å sikre en god miks også på andre områder.
– Når en leder av en virksomhet ser at alderssammensetningen eller kjønnsfordelingen er svært skjev, vil han ta det i betraktning ved de neste ansettelsene. På samme måte ber vi våre ledere om å ta behovet for mangfold i betraktning når de ansetter.
– Hvorfor er det så viktig?
– Det er viktig å gjenspeile samfunnet og dra nytte av all den kompetansen som er der. For å få det til må mangfold forankres i toppledelsen. Det er de som ansetter. Gjennom mangfold får en virksomhet ulike innfallsvinkler til hvordan et problem kan løses og hvordan en utfordring ser ut. Om man ønsker å oppnå resultater er slike ressurser gull verdt, sier Røine.

Nettverksutlysning

– Skal en virksomhet vokse og få resultater, må den ha ulikheter og evnen til å tenke nytt!
Hun snakker business med pondus fra sin tid som direktør i arbeidslivsavdelingen i NHO. Fordeler, fordeler og atter fordeler. Ingen snillisme overhodet. Men hvordan vil hun da forklare at det like fullt er vanskeligere for personer med innvandrerbakgrunn å få seg en jobb – også i staten – enn det er for øvrige nordmenn?
– Jeg tror veldig mye ligger i holdninger. Mange er usikre på det ukjente, og opplever en innvandrerbakgrunn som ukjent. Holdninger er vriene å endre, men jeg mener at bevisst satsning over tid er veien å gå. Noen virksomheter er dessuten utrolig flinke. Patentstyret for eksempel, har i lang tid satset bevisst på mangfold fordi de ser potensialet.
Røine minner om at samtlige statlige virksomheter nå er forpliktet til å innkalle minst en kvalifisert søker med minoritetsbakgrunn til intervju.
– Det innebærer om ikke annet at flere får en anledning til å vise seg fram, og jeg ser også at stadig flere blir ansatt. ,
Samtidig stiller hun spørsmålstegn ved hvorvidt staten er god nok til å nå ut i innvandrermiljøene med informasjon om at stillingen er ledig.
– Får søkerne vite om stillingene som er utlyst? Jeg er slett ikke sikker på om vi er gode nok. Kanskje bør vi kunngjøre utlysningen gjennom Mangfoldsportalen eller andre portaler? Kanskje bør vi rekruttere gjennom innvandrernettverk eller aktiviteter? spør Røine retorisk, og lover at dette er et område hun vil se nærmere på.
– Selv midt i finanskrisa ser vi fremover og ser at vi har bruk for all den arbeidskraft vi kan få. Da må vi nå ut til alle, og håpe at også flerkulturelle i større grad søker, for vi trenger dem!

Følgende virksomheter er med i forsøket med moderat kvotering for personer med ikke-vestlig innvandrerbakgrunn: 

Arbeids- og inkluderingsdepartementet, Arbeids- og velferdsdirektoratet, Departementenes servicesenter, Direktoratet for arbeidstilsynet, Forsvarsbygg, Helsedirektoratet, Husbanken, Nasjonalt folkehelseinstitutt, Oljedirektoratet, Politidirektoratet, Statsbygg og Utlendingsdirektoratet.

To råd for mangfold

Her er Siri Røines beste råd til arbeidssøkere, og til ledere som skal vurdere å ansette disse:
Til arbeidssøkere: Behersk norsk, ta utdanning og les stillingsannonsene nøye. Søk når du er kvalifisert, men ta gjerne først en telefon til en av kontaktpersonene med noen relevante spørsmål.   
Til ledere: Se på formell utdanning, men ikke stopp der. Sørg for å få oversikt over kompetansen som ligger i livserfaring, språk og kultur. Dette er viktig kompetanse som ikke alltid synes på flerkulturelles eksamenspapirer.

 

YNGRE KREFTER: Det er statlig arbeidsgiverpolitikk å jobbe for et mer mangfoldig arbeidsliv. Foreløpig har resultatene vært magre, men personalsjef i staten, Siri Røine, spår endringer: – Det er gledelig å se at stadig flere andregenerasjons innvandrere, tar høy utdannelse. Vi venter på dem når de første kullene er ferdig utdannet om 3-4 år.


Statens omdømme som arbeidsgiver

Employer branding, å posisjonere seg som en attraktiv arbeidsgiver overfor utvalgte målgrupper, er merkevarebygging overfor arbeidstakere som heller ikke er fremmed for staten. Slik ønsker personaldirektør i staten, Siri Røine, å profilere staten som en mangfoldig arbeidsgiver:

• Staten skal ikke bare bestå av etniske nordmenn.
• Staten trenger særskilt kulturell kompetanse som bare finnes blant de med minoritetsbakgrunn. 
• Staten skal være representativ og gjennom det legitim.
• Staten skal ha hele folket som rekrutteringsbasis ved ansettelse av ny medarbeidere, og velge fra all tilgjengelig, kompetent arbeidskraft.

Speile samfunnet

– Men gjennom employer branding, hva konkret kan staten gjøre for å tiltrekke seg søkere fra denne gruppen?
– Staten må vise fram sine begrunnelser for å ønske å rekruttere herfra, sier Røine og utdyper hvilke begrunnelser det er snakk om:
– For det første vil staten som arbeidsgiver ønske medarbeidere med minoritetskulturell bakgrunn fordi det er ønskelig å speile samfunnet. Vi ønsker ikke en situasjon der staten består av etniske nordmenn mens befolkningen er langt mer sammensatt.

Kapre særskilt kompetanse

– For det andre, sier Røine, vil statlige virksomheter være opptatte av å rekruttere personer med innvandrerbakgrunn for å få tak i spesiell kompetanse som trengs i oppgaveløsningen overfor samfunnsborgerne.
For eksempel har politiutdanningen lenge jobbet med å rekruttere mennesker med bakgrunn fra minoritetskulturelle miljøer, minner personaldirektøren.
– Det norske samfunnet er mangfoldig og sammensatt, og for å forstå utfordringer knyttet til de ulike miljøer og typer av kulturell bakgrunn vil det være hensiktsmessig å rekruttere medarbeidere med bakgrunn fra minoritetskulturelle miljøer.  Det samme vil gjelde for NAV og andre utadrettede virksomheter.

Ansette den beste

Sist, men ikke minst:
– Statlige virksomheter vil generelt alltid være opptatte av å rekruttere dyktige og kompetente medarbeidere. Da vil det være viktig å ikke ha terskler eller hindringer som gjør at man begrenser mulighetene for å utnytte kompetente, potensielle medarbeidere med innvandrerbakgrunn, men i stedet å sikre seg at man rekrutterer blant alle som har relevant utdanning og erfaring for de oppgaver staten skal løse. 

Utskriftsvennlig side

Kontakt IMDI Tlf: 24 16 88 00 E-post: post@imdi.no Ved feil på nettstedet, kontakt mangfoldsportalen@imdi.no