Mangfoldsledelse i vinden

Flat organisasjonsstruktur og utydelig ledelse skaper utfordringer for utenlandske arbeidstakere i Norge. Mangfoldsledelse er i vinden som aldri før. I høst har to nye studier av interkulturell ledelse fått medieomtale.

Publisert: 18.12.2013
Forfatter: Hilde Fossum Sundre, frilansskribent
Forfatter

Vi har hørt det før. Norsk arbeidsliv mangler hierarki og arbeidslivet er preget av en uformell tone med sjefen. Men nå skal et forskningsprosjekt hjelpe flerkulturelle bedrifter og forvirrede ansatte til å bli mer produktive. Dette skriver både Finansavisen og Adresseavisen om i to artikler fra begynnelsen av november.


Forsker Hanne Olofsson Finnestrand i SINTEF er i gang med et samarbeid med Grande Entreprenør og Kværner Verdal. Målet er å finne arbeidsmetoder som fungerer i den flerkulturelle industrien. Den flate strukturen i det norske arbeidslivet er en skandinavisk særegenhet, og den viser seg vanskelig å forstå for en del utenlandske arbeidere.


Utenlandske arbeidstakere forventer ofte klare beskjeder fra sin leder. Det kan resultere i at ansvarsbevisste og høyt kvalifiserte håndverkere utfører oppgaven de blir satt til for så å sette seg ned og vente på neste beskjed fra sjefen. Utenlandske arbeidstakere er ofte også mer redde for å gjøre feil enn norske arbeidstakere. Dette kolliderer med et norsk regime der arbeidstakeren forventes å ta selvstendige valg og utøve en viss ledelse i eget arbeid.
En annen klassiker er når norske sjefer ber arbeidstakeren ”ta en kikk” på en arbeidsoppgave. I et mer hierarkisk system ville sjefen gitt arbeidstakeren ordre om å utføre oppgaven. Den norske sjefen oppfattes gjerne som utydelig.


SINTEF-prosjektet tar utgangspunkt i organisasjonskonseptet ”High-Performance Work Systems” og skal utarbeide et organisasjonskonsept der det tydelig fremkommer hvilke forventninger norske arbeidsgivere har til arbeidstakerne. På sikt mener næringslivet at de vil spare store penger på et slikt prosjekt fordi det sparer et ledelsesledd.


Tidsskriftet Bioingeniøren bragte i november en artikkel om kommunikasjon i den flerkulturelle helsesektoren. Denne sektoren er spesiell fordi språklige misforståelser iblant kan utgjøre forskjellen mellom liv eller død.


Magne Dypedahl, som sammen med Henrik Bøhn er forfatter av boka Veien til interkulturell kompetanse, forklarer at norske arbeidsplasser har uklare kommandolinjer, at ordrer gis som forespørsler og at det forventes en høy grad av personlig initiativ. Nordmenn kommuniserer også på en lite emosjonell måte. Til sammen kan disse kulturforskjellene virke forvirrende på utenlandske arbeidstakere. Kanskje er det på tide at norske ledere blir tydeligere og flinkere til å forsikre seg om at alle har oppfattet informasjonen på samme måte?


Samtidig fremhever Dypedahl at de fleste har større kompetanse på mangfoldskommunikasjon enn de selv tror. Den norske likhetsideologien og enhetsskolen har gjort at vi er gode på å kommunisere med mennesker fra ulike sosiale lag og forskjellig sosioøkonomisk status. Dette påvirker også hvor gode vi er på å forholde oss til mennesker fra en annen nasjonalitet eller etnisitet.


Med denne positive konklusjonen sammen med en større interesse for mangfoldsledelse i media kan vi jo håpe at norske arbeidsgivere blir tydeligere og flinkere til å kommunisere med sine ansatte i årene fremover.

Dypedahls bok Veien til interkulturell kompetanse har tidligere blitt presentert på her

 
Du kan lese mer om SINTEFs prosjekt i denne artikkelen på VVS Forum

Kilder:
Finansavisen 4.11.2013 
Adresseavisen 8.11.2013
Bioingeniøren 6.11.2013

Utskriftsvennlig side

Kontakt IMDI Tlf: 24 16 88 00 E-post: post@imdi.no Ved feil på nettstedet, kontakt mangfoldsportalen@imdi.no