Til beste for alle parter

Oliver Imafidon og Ivan Mikov kom gjennom nåløyet - de fikk stipend fra Alarga og er tilknyttet Statkraft. Studentene mener stipendiatordningen gir fordeler både for dem, for bedriftene og for mangfoldsarbeidet generelt.

Publisert: 16.04.2009
Forfatter: Britt Arnhøy
Fotograf: Britt Arnhøy
Logo
Ivan Mikov (t.v.) og Oliver Imafidon er stipendiater i Statkraft

Oliver Imafidon (24) og Ivan Mikov (24) er Alarga-stipendiater tilknyttet Statkraft. Begge kom til Norge som 16-åringer, Oliver fra Nigeria til Oslo, Ivan fra Bulgaria til Skien. Oliver Imafidon er førsteårsstipendiat og tar master i produktutvikling og produksjon med fordypning i konstruksjonsintegritet ved Norges teknisk-vitenskapelige universitet (NTNU) i Trondheim. Han har fått tilknytning til vindmiljøet i Statkraft som følger ham opp faglig. Ivan er andreårsstipendiat og student ved Handelshøgskolen i Bergen, der han arbeider mot mastergrad i økonomi og administrasjon med spesialisering innen finans. I Statkraft har han arbeidet med prosjekt knyttet til fremtidens utfordringer når det gjelder energibehov og miljøbelastning. Han har også hatt sommerjobb i avdelingen som utarbeider prisprognoser og markedsanalyser av det europeiske kraftmarkedet.

-Godt mangfoldsarbeid

De to studentene har klare meninger om muligheten de har fått.
-Dette er en veldig bra ordning, som begge parter drar stor nytte av, mener de.
-Slik jeg ser det, er Alargas partnerbedrifter store internasjonale aktører som har forstått at de trenger å rekruttere flere mennesker med internasjonal bakgrunn. For vår del er dette en stor mulighet for kontakt med nye bedrifter og til å skaffe oss et nettverk. Det gir også en mer direkte vei inn i arbeidsliv og karriere, sier Ivan Mikov.
Begge synes ordningen er en god måte å arbeide for flerkulturelt mangfold på.
- Et slikt stipend kunne jo gått til en etnisk norsk, dyktig student, men vi har flere fordeler å bidra med i en verden som stadig blir mer globalisert. Stipendet blir som en belønning – også vi med annen bakgrunn enn den etnisk norske blir lagt merke til i Norge, mener Oliver Imafidon.

Flere fordeler

-Statkraft ser på personer med annen kulturell bakgrunn som en uutnyttet ressurs. Hva kan dere bidra med som etniske nordmenn ikke kan?
-Det første man tenker på er språket, naturligvis. Det er alltid en fordel å kunne språk i kontakt med utlandet, enes de to om. Ivan Mikov snakker norsk, engelsk og bulgarsk flytende, Oliver Imafidon norsk, engelsk og yoruba (nigeriansk).
- Men dette dreier seg om mye mer enn språk. Det er hele kulturen og tenkemåten. Jeg har fortsatt kulturen fra Nigeria med meg, og har både en norsk og nigeriansk tilnærming til ting. Det er en styrke, sier Oliver Imafidon.
-Vi tar med oss et tankesett som er annerledes og som få i Norge har kunnskap om. Det dreier seg ikke om å måtte være enig i dette spesifikke tankesettet, men om å kunne se saker og vurdere spørsmål ut fra ulike synsvinkler. Hvis man ikke gjør det, kan det oppstå store – og unødvendige – vanskeligheter, sier Ivan Mikov.

Stipend motiverer

Verken Ivan Mikov eller Oliver Imafidon har opplevd at navn eller utseende har vært til hinder for det de har ønsket å gjøre etter at de kom til Norge, men de kjenner folk som har opplevd det. Begge påpeker imidlertid at de merker det generelle mediebildet, et bilde de betegner som ensidig, negativt og som skjærer alle med minoritetsbakgrunn over én kam.
De er glad de har fått muligheten til å komme på intervju og bevise det de kan, for kommer man først så langt, finner arbeidsgiveren ut hvem du er, påpeker de.
Oliver Imafidon opplever at det er en fordel med utdanning.
-Når du kommer opp på et visst nivå, er ikke bakgrunn noe tema, sier han.
-Føler dere at dere er særbehandlet på noen måte?
-Egentlig ikke. Det finnes så mange ulike stipender, sier Ivan Mikov, og viser til legathåndboken. Den innholder intet mindre enn 2300 stipend og legater, hvorav mange stiller svært smale kriterier for å søke.
 -Hvis man skulle kalle denne stipendordningen særbehandling, må det i så fall være det at de plukker ut de beste, sier Oliver Imafidon, og det kan verken han eller Ivan Mikov se noe galt i. Tvert imot kan det motivere til å stå på hardt i studietiden.
-Bedriftene har funnet ut at de har et behov for kompetansen flerkulturelle medarbeidere kan bidra med. Så har de skapt dette stipendet for å få oppfylt behovet fortere, konkluderer de to mastergradsstudentene.

Klare fremtidsplaner

Målet etter fullført utdanning er klart. Ivan Mikov har allerede fått jobb i Statkraft og er storfornøyd med det. Han så etter en jobb som var relevant for utdanningen og som ville være interessant og faglig utfordrende. Til sammen søkte han tre steder, og Statkraft var førsteprioritet.
-Jeg hadde jobbet der to somre og fått positivt inntrykk av de ansatte, ledelsen og selve jobben.
Oliver Imafidon har som mål å jobbe som beregningsingeniør i et firma som gir mulighet for internasjonale oppdrag og personlig karriereutvikling.
-Jeg er opptatt av energisektoren og de fremtidige utfordringene som ligger i den. Statkraft vil jo absolutt være et interessant sted å jobbe, synes han.

Råd til bedriftsledere i arbeidet med å tiltrekke seg flerkulturell kompetanse:

Ivan Mikov: -Offentlige virksomheter må være klare på at de ønsker flerkulturell kompetanse og forstår verdien av denne, og det kan de for eksempel spesifisere i sine visjoner/forretningsmål og i annonseteksten når de utlyser stillinger. Standardformuleringen om at personer med minoritetsbakgrunn oppfordres til å søke, fordi ”den statlige arbeidsstyrken skal i størst mulig grad gjenspeile mangfoldet i befolkingen” funker dårlig da den bærer preg av at dette skrives fordi det er pålagt fra staten, og ikke fordi man forstår verdien av mangfold. Denne formuleringen fører også til negative assosiasjoner med kvotering av innvandrere.
-Å delta i initiativer som Alarga vil sørge for at offentlige virksomheter tiltrekker seg ressurssterke unge mennesker med flerkulturell kompetanse. De mer tradisjonelle tiltakene bærer noe preg av å ansette innvandrere fordi de trenger hjelp og ikke skal diskrimineres. Et slikt utgangspunkt appellerer nok ikke til den typen flerkulturelle som virksomhetene trenger mest og resulterer i ansettelsen av mindre ressurssterke innvandrere. Dette kan igjen gi virksomhetene feil inntrykk av ressursene den flerkulturelle befolkningen har og kan skape negative erfaringer med ansettelsen av flerkulturelle som bare forsterker stereotypene.
Hovedbudskapet mitt er dermed at offentlige virksomheter bør endre fokus når de prøver å tiltrekke seg flerkulturell arbeidskraft. Budskapet må endres fra ”vi vil ha dere, fordi dere også skal ha en jobb” til ”vi vil ha dere fordi vi forstår verdien av den kompetansen dere har, som etniske nordmenn mangler.”

Oliver Imafidon: -Bedrifter kan kontakte innvandrerforeninger direkte og holde bedriftspresentasjon for disse. Dette kan være spesielt relevant dersom bedriften er aktiv i land som er representert i Norges innvandrerbefolkning.
-Jeg mener Alarga med sine respektive partnerbedrifter er et meget godt tiltak og vil anbefale andre bedrifter å la seg inspirere av dette. Flere bedrifter burde vurdere samarbeid med universitet og høgskoler om oppgaveskriving på bachelor- og masternivå for å knytte til seg kvalifiserte studenter tidlig i studieløpet.

Utskriftsvennlig side

Kontakt IMDI Tlf: 24 16 88 00 E-post: post@imdi.no Ved feil på nettstedet, kontakt mangfoldsportalen@imdi.no