Erfaring kommer med arbeid

Arbeidsgivere har behov for arbeidskraft. Høgskoler og universiteter har tilgang til denne arbeidskraften. Ubah Abduqadir etterlyser et mer målrettet samarbeid mellom disse instansene.

Publisert: 27.01.2009
Forfatter: Parisa Radpey
Fotograf: Kamran Karimi

Abduqadir har siden 20. mars 2008 vært ansatt som minoritetsrådgiver i Forebyggingsenheten i Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi).  Hun er opprinnelig fra Somalia, og kom til Norge i 1994.

— I 2003 ble jeg ferdig med min cand.mag. i offentlig styring fra Høgskolen i Oslo. Før jobben i IMDi jobbet jeg som konsulent i attføringsbedriften Unicom, Møller Kompetanse senter og på NAV Intro.

Da Abduqadir var ferdig med utdanningen trodde hun at det gjenstod bare å skaffe seg en jobb. Etter å ha søkt på sju stillinger, og ikke fått et eneste svar kontaktet hun dem hun hadde søkt jobb hos.

— Samtlige syntes det var flott at jeg hadde utdanning, men påpekte at jeg manglet praktisk erfaring. Mitt argument om at erfaring kommer etter at man har blitt ansatt ble møtt av en vegg. Slik var systemet. Det var heller ikke særlig til hjelp at jeg behersket flere språk i tillegg til utdanningen.

Søkte råd
Fortvilet over situasjonen ringte Abduqadir de bedriftene som hun ønsket å jobbe for. Det var et trygdekontor som tilbød henne en arkiveringsjobb. Trygdesjefen mente i begynnelsen at hun var overkvalifisert for stillingen. Men når hun fortalte sjefen at hun ønsket å skaffe seg erfaring  så var det greit. Og etter hvert begynte Abduqadir å jobbe med enklere saksbehandlingsoppgaver.

Etter praksisperioden fikk jeg tilbud fra Aetat om lønnstilskuddsordning. Kravet til arbeidsgiveren var da å ansette meg fast etter lønnstilskuddsperioden. Noe som arbeidsgiveren ikke hadde økonomi til.

Til tross for motgangen Abduqadir møtte etter utdanningen synes hun allikevel at det har gått lettere for henne enn for mange av hennes studievenninner. Noen av dem søkte opp til 70 stillinger uten å få jobb.

De tror kanskje de må tilrettelegge?
I Abduqadirs studiekull hadde 4 av dem utenlandsk bakgrunn.

— Mens våre norske medstudenter fikk jobb, slet vi fire. Kanskje fordi arbeidsgiverne tror de må tilrettelegge mer for folk med en annen etnisk bakgrunn. I mitt tilfelle mente de at jeg manglet relevant arbeidserfaring. Men burde heller ikke fokuset legges på å gi nyutdannede jobb enn å kreve relevant arbeidserfaring, spør Abduqadir, og etterlyser et tettere samarbeid mellom utdanningsstedene og arbeidsgiverne.

Abduqadir tror at det negative mediefokuset om innvandrerne er med på å påvirke arbeidsgivernes holdninger til innvandrerne.

— Det er lett å dra med seg slike holdninger i arbeidsrelatert sammenheng. Arbeidsgiverne burde ha mer innsikt i kulturforståelse. Det er først og fremst ledernes eget ansvar å skaffe seg denne kompetansen. De bør deretter jobbe med å spre denne kompetansen videre blant sine ansatte og til andre ledd i bedriften.

Bruk de du har
Ulike bedrifter står foran ulike utfordringer.  Dersom en bedrift ønsker å heve sin kompetanse innen et spesielt felt eller tema bør de begynne med å kartlegge behovet først.

— Når virksomheten først fått en oversikt over det de ønsker å bli bedre i er det lettere å finne ut hvor de skal henvende seg for å få den riktige kompetansen. Det samme gjelder også om bedriften vil ha bedre innsikt i kulturforståelse.

Finnes det ansatte med en annen bakgrunn i virksomheten bør de brukes for det som er verdt.

— Bruk det som fins av kvalifikasjoner innad i bedriften, isteden for å hente eksterne foredragsholdere. De har som regel en tilleggsbagasje enn bare den norske kulturen, sier Abduqadir og understreker nok en gang at første steg er å kartlegge behovet i bedriften.

Språktester
— Det er viktig å mestre språket for å kunne utføre jobben, og kommunisere med kolleger. I Norge fokuseres det altfor mye på språkopplæring, men hvordan folk lærer best språket kommer ofte i skyggen. Mens noen er flinkere til å tilegne seg språket teoretisk, lærer andre det raskere gjennom praksis. Tenk på de som er analfabeter. De kan ikke engang skrive sitt eget morsmål. Hvordan kan de da lære seg norsk? Det er en tidskrevende prosess. 

Er arbeidsgiverne i tvil om søkerens norskkunnskaper finnes det norske språktester nevner Abduqadir.

— Disse testene viser språkkunnskapsnivået. Fremlegger arbeidssøkeren testbevis, så skal det ikke være vanskelig for arbeidsgiverne å orientere seg om norskkunnskapene til vedkommende. Det bør også huskes at søkeren mest sannsynlig snakker et annet språk i tillegg til norsken. Det burde telles, påpeker hun og legger til:

— Har en ingeniør den formelle kompetansen som jobben krever, men ikke snakker plettfri norsk, kan arbeidsgiveren heller inngå en avtale med vedkommende om for eksempel intensiv norskopplæring. Kanskje bedriften kan lage en avtale med NAV om å dekke utgiftene for undervisningen. Arbeidsgiverne forbinder ofte ansettelse av folk med en annen bakgrunn med problemer heller en vinn- vinn situasjon.

Realitetsvurdering 
Utdannelsen kan alltid godkjennes i Norge. Men i de tilfeller hvor det foreligger praktisk erfaring og ingen formell kompetanse kan erfaringen realitetsvurderes.

— Dersom en har jobbet 20 år som snekker i hjemlandet, men ikke har noe fagbrev på sin kompetanse kan vedkommende testes. Gjennom en prøve kan man finne ut om eventuelle mangler.

Forestill deg selv i en lederposisjon. Hvordan ville du ha gått frem for å få flere med etnisk bakgrunn i din bedrift?

— Jeg ville ha begynt med å kartlegge behovet og holdningene i bedriften. Skulle kartleggingen vise et behov for holdningsskapende arbeid, bør det igangsettes tiltak før en eventuell ansettelse.  Det er også viktig å utpeke en fadder, og lage et opplæringsprogram på forhånd. Neste steg vil da være å utlyse stillingen. Jeg ville ha tenkt nøye gjennom hvilke kanaler jeg bruker til utlysningen.

Utskriftsvennlig side

Kontakt IMDI Tlf: 24 16 88 00 E-post: post@imdi.no Ved feil på nettstedet, kontakt mangfoldsportalen@imdi.no