En varsom brobygger

Det er noen flere utfordringer for en tillitsvalgt på en flerkulturell arbeidsplass, men chileneren Humberto Matthews (47) opplever vervet som givende og utviklende. Lydhørhet, forsiktighet og styrke er tre viktige egenskaper han spiller på. Avhengig av hvem han snakker med.

Publisert: 10.02.2011
Forfatter: Pia Beathe Pedersen

Det var tilfeldigheter som gjorde at Humberto Matthews ble tillitsvalgt i 2004. Ingen andre ville ha vervet, men han tenkte at dette var viktig, at noen måtte gjøre denne viktige jobben.

- Mange innvandrere tenker at sånne jobber ikke er for dem, at det er nordmenn som skal ta det ansvaret, men det blir helt feil for meg. Det er viktig at noen tar ansvar og det var ingen grunn til at jeg ikke skulle ta det.

Fra elektro til omsorg

Humberto Matthews kom til Norge som 20- åring. Hans far var sjømann som valgte å gå i land i Norge på midten av åttitallet, og kort tid senere fulgte familien etter. Matthews utdannet seg først som elektrotekniker men hadde problemer med å få seg jobb. Han tok ekstravakter på et sykehjem som omsorgsarbeider og oppdaget at han elsket jobben han gjorde der. Han omskolerte seg og begynte som miljøterapeut, og nå jobber han i en omsorgsbolig for psykisk funksjonshemmede på Tøyen.

Pleiere fra hele verden

Rundt 25 pleiere tar hånd om åtte pasienter, døgnet rundt. Staben består av mennesker fra mange forskjellige land, både nære og fjerne, noe som også betyr at de ansatte kan stå langt fra hverandre holdningsmessig. I tillegg til Chile kommer terapeutene fra land som Eritrea, Algerie, Pakistan, Marokko, Iran, Polen og Sverige. Mange forskjellige bakgrunner, erfaringer og tankesett kan selvfølgelig skape gnisninger.

- Vi kommer stadig opp i diskusjoner, veldig ofte om politikk eller religion. Her er det store forskjeller. Det kan bli aggressivt. Noen kan ikke forstå at en muslim kan godta et samfunn hvor kvinner ikke har makt, for eksempel. Da er min jobb å bygge bro, å oppfordre de ansatte til å være tolerante mot hverandre, akseptere forskjellene, og forsøke å forstå hverandre, forteller Matthews.

Det aller viktigste er kommunikasjonen

Humberto Matthews mener at det eneste som fører frem, det eneste som fungerer er å sørge for en god kommunikasjon. Dersom noen er sinte eller opprørte over noe så må de si det, det må luftes. Hvis ikke kan det fort ligge og bygge seg opp og føre til store problemer på sikt. Og dette tror Matthews kan være ekstra utfordrende på en flerkulturell arbeidsplass.

- Det blir selvfølgelig dobbelt så vanskelig på grunn av språkproblemene, men de mange forskjellige kulturene skaper også problemer. Min oppgave er å få folk til å snakke sammen, å sørge for at problemene blir tatt så tidlig som mulig. Ting som er galt for en annen trenger ikke å være galt for meg, så derfor kan ikke jeg se det med mindre det blir forklart for meg. Mye bedre å si det rett ut hvis du er sur, og forklare hvorfor. Jeg sier så ofte til mine kollegaer at vi har en tøff jobb og derfor er det ekstra viktig at vi passer på hverandre. Skal vi ha det bra på jobben så må vi ha det bra oss i mellom, sier den engasjerte, tillitsvalgte chileneren.

Det kan være små ting som skaper gnisninger, detaljer man ikke tenker over. Ordbruk er ett eksempel.

- Ordet ’helvete’ kan bety så mange forskjellige ting. For noen er dette et helt vanlig ord å bruke i dagligtale, mens for andre kan det ordet virkelig være ille.

Dessuten skal man være oppmerksom på spøk og fleip. Det kan falle i svært dårlig jord.

- Jeg ser at muslimer gjerne kan tulle med muslimske ting seg i mellom, men hvis andre fleiper med deres tradisjoner kan det fort bli støtende. Jeg anstrenger meg for å være nøytral når det oppstår konflikter mellom de ansatte, jeg ser om det er noe jeg kan hjelpe med. Kanskje det er en misforståelse, jeg får dem uansett som regel til å snakke sammen. Så lenge de snakker sammen så løser vi det.

Mange må lokkes frem

Alle hans kollegaer kom til Norge som voksne, noen var 15- 16 år men de fleste var eldre. Da er det verre å glemme hva man kommer fra, mentaliteten er lagt, og kommer man fra et diktatur hvor man kunne bli straffet for å stille spørsmål ved en ledelse er det vanskelig å tro at det er lov, og mange ganger ønsket, i Norge.  Noen tør å komme til den tillitsvalgte, andre ikke.

Humberto Matthews ser at han må lirke og lokke, være varsom og åpen for at ansatte skal tørre å komme på banen. Han bruker mye tid å krefter på å vise at han bryr seg, at han er åpen og tilgjengelig, han må bane vei for dem. Han må være varsom og forsiktig i dialog med de ansatte.

- Det er mange som i utgangspunktet ikke tør å si noe som helst. Jeg må være tydelig på at det ikke finnes noen spørsmål som er dumme, at de ikke vil få problemer dersom de stiller spørsmål, at det tvert i mot er viktig at de stiller spørsmålene. Det er vanskelig, for det er mange som er redde for at de lager bråk.

Humberto Matthews (47) opplever vervet som givende og utviklende.Viktig å fortelle om rettighetene

Det er mange forskjellige type spørsmål, mye dreier seg om regelverket og hvilke rettigheter de ansatte har.  

- Det er mange spørsmål rundt lønn, turnus, ferie, og andre forhold på arbeidsplassen. Mange som ikke jobber full tid er for eksempel ikke klar over at de har krav på ferie. De tror at de ikke krav på betalt ferie fordi de jobber deltid. Det er ikke så lett å vite, og det er min jobb å gjøre dem oppmerksom på det, sier Matthews. 

Og det kan oppstå misforståelser.

- Ja, selvfølgelig. Jeg må være veldig skjerpet og reflektert, for jeg kan bli feiltolket. Jeg kan overhøre samtaler mellom ansatte og høre at de har misforstått det jeg har sagt. Jeg må være kort og presis, ikke komme med for mye informasjon. Og så må jeg belage meg på å bruke tid etterpå for å forklare eventuelle misforståelser.

Bra trekant

De har et bra system, en bra modell på arbeidsplassen, synes Humberto Matthews. De har en trekant, bestående av et verneombud, en likestillingsrepresentant og en tillitsvalgt. Og midt inne i trekanten sitter sjefen.

- Sjefen skal bli grillet på en måte, smiler Matthews. Hver av oss tre har sitt ansvarsområde, og så har vi møter en fire- fem ganger i året. Det er veldig sjelden at vi kommer til sjefen og sier at det har skjedd noe alvorlig, for vi fanger det opp mye før. På denne måten tar vi vare på kjønn og etnisitet, vi følger nøye med på diskriminering.

Og det kuleste, ifølge Matthews, er at alle disse tre er fra forskjellige land. Verneombudet er fra Marokko, likestillingsrepresentanten er fra Iran og den tillitsvalgte fra Chile.

Jobber for å finne løsninger

Det var en muslimsk jente som gikk på skolen, som lærling, hun hadde praksis ved omsorgsboligen til Matthews. Hun hadde problemer med å hjelpe til med å stelle en mann.

- Hun sa hun var muslim og kunne derfor ikke se en mann naken før hun skulle gifte seg. For oss virket dette ganske irrasjonelt, men for henne var dette veldig viktig. Så da tenkte vi at vi fikk gjøre noe med dette. En periode sørget vi for at hun bare jobbet med de pasientene som ikke trengte stell, men etter hvert skaffet vi henne jobb et annet sted som egnet seg bedre for henne.

Ville ikke skjedd i et annet land

Det er ikke bare mellom de ansatte kulturforskjellene er merkbare. De opplever også at det er en annen måte å tenke på i Norge enn de er vant til. I omsorgsboligen hadde de en pasient som først mistet sin far og kort tid senere også sin mor.

- Det var en liten familie, bare mor, far og sønn. Og da lurte vi på hva som ville skje, nå hadde jo denne pasienten ikke lenger noen familie, forteller Matthews. 

Da dukket det plutselig opp en kusine de aldri hadde hørt om. Pasienten hadde bodd der i 10- 12 år uten at noen andre enn far og mor hadde involvert seg.

- Kusinen dukket opp av intet. Hun forklarte at de hadde kjent hverandre da de var små men at de hadde mistet kontakten. Da reagerte flere av de ansatte, de mente at det ville ikke skjedd i et annet land, der ville det ha vært fanget opp mye tidligere. De ansatte var redde for at slektningen nå dukket opp fordi det kunne være noen økonomiske midler der, de var redde for at hun nå kom for å tjene penger på pasienten, forteller Matthews.

Sterk og klar

Det føles godt når noen kommer og ber om råd og Matthews kan hjelpe. Det gir en helt egen tilfredsstillelse.

- Jeg blir, på en merkelig måte, sett. Jeg blir sett på en annen måte. Det er ikke bare Humberto som kommer, det er Humberto og litt mer. Selv sjefen ser litt annerledes på meg. Jeg sitter med en makt, og den makten må jeg bruke på en god måte. Medlemmene ser det også, de ser at jeg er en de kan komme til med problemer. Og når jeg tar opp saker med ledelsen så er jeg bestemt, da er jeg ikke varsom lenger. Så lenge jeg mener noe er riktig så kan jeg være ganske sterk og klar, det er viktig hvis man skal få noe gjort, avslutter Matthews

Utskriftsvennlig side

Kontakt IMDI Tlf: 24 16 88 00 E-post: post@imdi.no Ved feil på nettstedet, kontakt mangfoldsportalen@imdi.no