Juridisk ramme rundt tilsettinger i staten

Det er tilsettingsrådene som har beslutningsmyndighet ved tilsetting i statlige stillinger. Les mer om fremgangsmåten i de statlige reglementene.

Publisert: 10.12.2008
Forfatter: Compendia AS

Det er tilsettingsrådene som har beslutningsmyndighet ved tilsetting i statlige stillinger. Innstillingsmyndigheten består enten av et innstillingsråd eller nærmeste foresatte. Innstillende myndighet utarbeider et forslag eller innstilling til tilsetting, jf Tjenestemannsloven § 4.
Et innstillingsråd kan i enkelte tilfeller fungere som et tilsettingsråd.

Fremgangsmåten ved tilsetting fastsettes ved reglement. Kongen kan gi alminnelige retningslinjer for hvordan tilsettingsretten skal nyttes.

I tilsettingsråd skal det være like mange ordinære representanter for tjenestemennene som for administrasjonen. I tillegg oppnever administrasjonen formannen. Det fastsettes ved reglement hvordan tilsettingsråd ellers skal sammensettes og hvordan oppnevning av representanter for tjenestemennene skal skje.

I praksis er det tilsettingsrådet som har tilsettingsmyndigheten i den enkelte virksomhet. Det er fagdepartementet eller virksomheten selv som bestemmer hvor mange tilsettingsråd en virksomhet skal ha. Dersom ikke fagdepartementet bestemmer tilsettingsrådets sammensetning og antall tilsettingsråd er det administrasjonen som bestemmer dette. Det fastsettes i reglement hvordan det enkelte tilsettingsråd ellers skal settes sammen og hvordan oppnevningen av representanter for tjenestemennene skal skje.

En part i en tilsettingssak har rett til å gjøre seg kjent med faktiske opplysninger, som for eksempel de øvrige søkernes navn, alder og fullstendige opplysninger om deres utdanning og praksis i både offentlig og privat virksomhet. Disse opplysningene skal sammenfattes i en utvidet søkerliste. Se forvaltningslovforskriften § 15. Part i en tilsettingssak er alle søkere til stillingen, innstillingsmyndigheten og medlemmene i tilsettingsorganet.

En såkalt forenklet søkerliste, som er omtalt i punktet om søkerlister, er offentlig for alle som ønsker å gjøre seg kjent med hvem som har søkt stillingen, mens en utvidet søkerliste er mer omfattende og kun tilgjengelig for partene. Her skal alle opplysningene stå, men med en kommentar om at søkeren er unntatt offentlighet dersom en søker har bedt om konfidensialitet. En part kan ikke be om konfidensialitet i forhold til utvidet søkerliste da denne bestemmelsen i offentlighetsloven kun gjelder "forenklet" søkerliste.

Som nevnt har en part rett til innsyn i en utvidet søkerliste, jf forvaltningslovforskriften § 15.

Ut over dette har forvaltningslovforskriften i kapittel 5 også bestemmelser som gir en part rett til å gjøre seg kjent med opplysninger om seg selv, jf § 16, både faktiske opplysninger og vurderinger. Visse typer vurderinger er unntatt, se bokstavene a-c; opplysninger som gjelder andre søkere, jf § 17, skriftlig referat fra intervju eller samtale, jr § 18 (vurderinger gjort i slikt referat er unntatt), hvem som er innstilt til stillingen og rekkefølgen på innstillingen (vurderinger er unntatt så sånt det ikke dreier som om faktiske opplysninger mv som har betydning for saken).

De tillitsvalgte skal ha anledning til å uttale seg om utlysningsteksten før stillingen kunngjøres, se Hovedavtalen § 21, 5.ledd.

Tjenestemannsorganisasjonene skal etter Hovedtariffavtalen (HTA) pkt 2.3.8 orienteres om den lønn som den aktuelle stillingen vil bli utlyst med. De tillitsvalgte kan kreve å få drøfte stillingens lønnsplassering. Arbeidsgiver må derfor sørge for at tjenestemannsorganisasjonene får oversendt utlysningsteksten. Utover denne begrensningen er det arbeidsgivers styringsrett å avgjøre den endelige kunngjøringsteksten. Kunngjøringsteksten vil være avgjørende i forhold til hvilke søkere som er best kvalifisert for stillingen.

Last ned "Juridisk ramme rundt tilsettinger i staten".

Utskriftsvennlig side

Kontakt IMDI Tlf: 24 16 88 00 E-post: post@imdi.no Ved feil på nettstedet, kontakt mangfoldsportalen@imdi.no