Samme kompetanse - like muligheter?

Arbeidsmarkedet er den kanskje viktigste arenaen for deltakelse og integrering i samfunnet. Høyt utdannede ikke-vestlige etterkommere er tilnærmet like majoritetsbefolkningen, men har de like gode muligheter i arbeidsmarkedet?

Publisert: 10.12.2008
Forfatter: Øystein Evensen, sosiolog, Comte Analysebyrå & NOVA
Forfatter

Ettersom høytutdannede ikke-vestlige etterkommere har både oppvekst og fullført høyere utdanning fra Norge, utgjør de en særlig aktuell gruppe med hensyn til integreringsspørsmålet i Norge. På papiret er denne befolkningsgruppen nemlig ganske lik majoritetsbefolkningen. Både i forhold til formelle egenskaper som norske utdanningspapirer og like gode språkkunnskaper, og i forhold til mer uformelle ting som kjennskap til norske sedvaner og nettverk. Men hvordan gjør de det i arbeidsmarkedet? 

Jobbutsikter
Med hensyn til jobbutsikter er resultatene tosidig: På den ene siden får det store flertallet av etterkommerne jobb som nyutdannede. Dette tyder på at de fleste etterkommerne opplever en avkastning av tiden og pengene de har investert i utdanningen sin. På den andre siden, viser resultatene at ikke-vestlige etterkommere har systematisk lavere sannsynlighet for å være i lønnet arbeid som nyutdannede. Det vil si at etterkommere som er uteksaminert fra samme utdanningstype som majoritetsbefolkningen, med like gode karakterer, i samme alder og med samme kjønn og sosiale bakgrunn, har signifikant dårligere jobbutsikter.

Tjener mindre
For etterkommerne som fikk seg en jobb er det den samme trenden når man ser på inntekt: Etterkommerne tjener signifikant dårligere enn majoritetsbefolkningen. Dette gjør seg også gjeldende når man tar høyde for at etterkommerne har en tendens til å oftere være sysselsatt i lavere lønnede næringer enn majoritetsbefolkningen. Inntektsforskjellene er systematiske og statistisk sett signifikante. Det er imidlertid ikke veldig store. Dette tyder på at det er på veien inn i arbeidsmarkedet skoen trykker for etterkommerne.

Hvorfor sliter etterkommerne mer med å få seg jobb som nyutdannede?

En mulig forklaring
Det er lite sannsynlig at ulikheten i jobbutsikter er et resultat av at etterkommerne har dårligere formelle kvalifikasjoner. Nettopp fordi analysene har tatt høyde for slike variasjoner.

Diskriminering fra enkelte arbeidsgivere er derimot en plausibel forklaring på denne forskjellen. Det er imidlertid ikke gitt at denne diskrimineringen er et direkte resultat av arbeidsgiveres bevisste mistenksomhet (rasisme, fordommer) mot personer med innvandringsbakgrunn. Forskjellsbehandling av etterkommere kan også være et resultat av hvilken gruppe arbeidsgivere oppfatter etterkommerne som medlemmer av. Og ikke minst; hvilke egenskaper arbeidsgivere antar at disse gruppene besitter.

Navn og språk
Flesteparten av etterkommerne vil eksempelvis mest sannsynlig ha et navntrekk som for mange arbeidsgivere signaliserer tilhørighet til den generelle innvandrerbefolkningen. Det kan videre tenkes at enkelte arbeidsgivere har en oppfatning om at personer fra denne gruppen har dårligere norskkunnskaper, ettersom personer som innvandrer til Norge ofte har dårligere norskspråkkunnskaper. Dette kan således lede til at arbeidsgivere, basert på denne feilinformasjonen, anser det som bedriftsøkonomisk irrasjonelt å ansette etterkommere da de tror de har dårligere norskkunnskaper.

Relevant nettverk
Det kan også tenkes at denne ulikheten er et produkt av at etterkommerne mangler et relevant nettverk for å skaffe seg en jobb. Mange såkalte kvalifiserte stillinger fylles i Norge gjennom uformelle rekrutteringskanaler som nettverk. Dersom etterkommerne ikke besitter slike nettverk kan dette føre til ulikheter i jobbmuligheter. Dette kan eksempelvis slå ut i form av at etterkommerne ikke får informasjon om ledige jobber, samt at arbeidsgivere ikke har tilgang på tilstrekkelig informasjon om etterkommerne. Nettverk kan i seg selv, gjennom å formidle informasjon, også bidra til å redusere fordommer fra arbeidsgiveres side. På samme måte vil mangelen på nettverk også kunne bidra til at etterkommerne blir mer utsatt for forskjellsbehandling fra arbeidsgivere. 

Om analysen

  • Denne artikkelen baserer seg på hovedfunnene fra Evensens kvantitative studie av arbeidsmarkedet for høytutdannede ikke-vestlige etterkommere (Evensen, 2008).
  • Høytutdannede innebærer her at personene som studeres har fullført 2, 3 eller 4-årige høgskolestudier i Norge. Arbeidsmarkedstilpasning måles i hvorvidt etterkommerne fikk en jobb som nyutdannede, og hvor mye de tjente i denne jobben relativt til majoritetsbefolkningen.
  • Dataene som benyttes i analysen er en sammensetting av ulike offentlige registerdata fra SSB fra perioden 1993-2005, og omfatter samtlige etterkommere som ble uteksaminert fra en høgskole i denne perioden. I tillegg er det koblet til et 20 prosents tilfeldig utvalg av majoritetsbefolkningen som ble uteksaminert i samme tidsperiode fra tilsvarende utdanningstyper.
  • I analysene ble kandidaten som ble sammenlignet holdt like med hensyn til utdanningstype, karakterprestasjoner, alder, bosted, kjønn og sosial bakgrunn.

 

Utskriftsvennlig side

Kontakt IMDI Tlf: 24 16 88 00 E-post: post@imdi.no Ved feil på nettstedet, kontakt mangfoldsportalen@imdi.no